Knut Dahle skrev først brev til Edvard Grieg før han reiste til Amerika, han ønsket at Grieg skulle skrive ned på noter de slåttene som hadde lært av Håvard Gibøen og Myllarguten . Han var redd de skulle bli borte hvis ikke det blei gjort. Han fikk svar fra Grieg som skrev at han gjerne ville gjøre det fordi ingen var større elsker av nasjonalmusikk enn han. Men det kom hindringer i veien så ingenting skjedde på det tidspunktet.

Her er utdrag fra brevet som Knut Dahle sendte 8 april 1888:
"Da jeg er en eldre nasjonal felespiller som har lært nøyaktig å spille av de gamle gode spillemennene, Myllarguten og Håvard Gibøen og flere, har jeg lenge grublet på om de ikke kan bli spillt etter noter, slik at de ikke blir borte når spillemennene dør. Derfor drister jeg meg til å sende deg dette brev fordi jeg har forstått at de er en av vårt lands største musikere. Jeg har spillt siden jeg var 10 år og fikk undervisning av min bestefar Knut Sønnstaul,seinere besøkte jeg disse spillemennene, Håvard Gibøen og Myllarguten , og lærte slåttene av dem. Jeg gikk 6 mil på ski for å komme til dem for å få lære og jeg synes det ville være ille om de slåttene skulle bli borte."
Svar venter jeg med lengsel. Hilsen med megen aktelse. Ærbødigst Knut Johannessøn Dahle.

Knut Dahle fikk svar fra Grieg og der stod det at han ville besøke Dahle det året fordi ingen var så glad i nasjonalt spill som han. Knut skrev på nytt 8 august 1890:
"Herr Grieg. Deres kjærkomne brev har jeg lest mange ganger og tenkt på om det virkelig kan være mulig at de kommer hit, men nei de har nok bestandig så mye å gjøre i utlandet. Så har jeg jo lest at de har hørt noen spillemenn fra nedre Telemarken,men jeg tør si at det ikke er nok. Ikke for å si at jeg er bedre , men de gamle har jeg best interesse for. Jeg kunne ha reist inn til Kristiania, men det er smått med penger så jeg har ikke mulighet for å reise dit."
Ærbødigst Knut J Dahle

Så reiser Knut Dahle til Amerika og det går 11 år før han skriver på nytt, det er 11 oktober 1901,og Knut er nå 67 år gammel.
Herr Grieg."I dag fikk jeg lese i Varden om en konsert de har gjort i Bergen og at de hadde kommet hjem fra Utlandet. Jeg vil fortelle dem at jeg også har vært i Amerika og der er nå oppbevart mange av de slåttene jeg har lært av Myllarguten, men jeg vil så gjerne at en komponist vil gjøre det samme her og skrive dem opp. Jeg er den eneste igjen som har lært fra selveste Myllarguten. Jeg har ennå det brevet som jeg fikk fra dem for mange år siden. Når jeg er borte blir slåttene også borte, det som blir spillt nå er anderledes.Vil de være god å skrive til meg å si om de har interesse for de gamle slåttene eller om de kjenner en annen som har det. Hilsen med megen aktelse. Ærbødigst Knut Dahle Tinn i Telemarken."

Trollhaugen Bergen 18.10 1901
Herr Knut Dahle. "Jeg har nettopp mottatt deres brev.Min interesse for slåttene og deres oppbevaring av dem er selvfølgelig den samme , men for øyeblikket kan jeg ikke personlig gjøre noe fordi jeg er syk, slik at jeg ikke kan komme til dem.Men det er en viktig ting og det er at slåttene må skrives på noter av en fiolinspiller (jeg er jo klaverspiller) , dette må gjøres både for buestrøkenes skyld og for stemningens skyld og for fingersettingens skyld. Stortinget har betalt folk for å samle folkeviser, men de har ikke forstått at de også burde samlet folkedansene og at det burde gjøres av en spesialist.Takk for at de skrev, jeg føler sterkere enn noen gang at noe må og skal gjøres. Jeg skriver i dag til Kristiania om saken, hvis jeg kan få tak i en fiolinspiller derfra som forstår seg på nedskriving og har sansen for dette arbeidet,så må han enten reise til deg eller så må de reise til han i Kristiania om de ennå orker å reise. Utgiftene må vi dekke på en eller annen måte, jeg skal skrive til dem så snart jeg får svar fra Kristiania. Fortell meg også hvor gammel de er , når de var i Amerika , hvor lenge de var der og hvor de opptrådte offentlig. Med vennlig hilsen Edvard Grieg."

Samme dag sendte Grieg et brev til Johan Halvorsen i Kristiania:
Der stod det bl a: Kjære Halvorsen:" Det er ikke om triste familiesaker jeg skriver i dag, men om en sak som egentlig er så trist som noe, nemlig at våre feleslåtetr dør ut. Jeg mottok nettopp det brevet jeg legger ved (dette brevet må du absolutt sende tilbake)Brevet er fra spillemannen Knut Dahle iTinn iTelemarken. Jeghar engang vært på veg til han sammen med Frans, men uforutsette omstendigheter tvang oss til å gi opp reisen. Men det står klarere for meg enn noen gang at kun en fiolinspiller med et norsk følelsesliv kan klare å skrive de ned. Å få Mylargutens slåtter nedskrevet slik de egentlig ble laget , det er oppgaven. Og det kan ikke utsettes en eneste dag fordi Knut Dahle er en gammel mann. Jeg vil helst at du tar på deg oppagven, men du er vel for oppattt, selv om jeg kunne få Knut Dahle til å reise til Kristiania og komme til deg en time om morgenen i neon uker.Hvis ingen rik mann vil betale hans reise og opphold så vil jeg gjøre det. Så det bør du ikke tenke på.Tenk om du gjorde dette og at vi senere lagde slåttene for klaver og at vi gjorde dem verdensberømte midt foran nesen på stortinget! Skulle du absolutt ikke ha tid så har vi jo mulighet for å spørre Gustav Lange, men.Spørsmålet mitt er altså: Kan du selv motta Dahle eller kan du si meg noen annen som er i stand til det i Kristiania eller la meg si Norge?Edvard Grieg

Grieg får raskt svar fra Halvorsen: Kjære Grieg: Med glede og begeistring vil jeg sette slåttene på papiret. Det har i mange år vært mitt ønske. Send Knut Dahle hit snarest, hvis det er mulig. Jeg går utfra at han er den rette. Tusiner hjerteligste hilsner til alle. Din hengivne Johan Halvorsen.

Tinn 25 oktober 1901."Herr Edvard Grieg.
Deres brev har jeg mottatt og takker så meget for det, da det gleder meg å høre at de vil gjøre noe for at det gamle nasjonale spillet kan bli oppbevart. Grunnen til at jeg reiste til Amerika var at min yngste sønn ville reise og jeg greide ikke skilles fra han. Vi reiste til det nordvestlige Minnesota,sønnen min fikk jobb med innhøstningen og jeg reiste rundt omkring og spillte litt i skolehusene og litt i småbyene. Våren etter reiste jeg til Dakota, jeg spillte litt og arbeidet litt , om høsten reiste jeg østover gjennom Minapolis,St Paul og til Harmony hvor jeg stoppet litt. Rett før jul reiste jeg til Decorah og videre til Calmar Conover, Ridgeway, Leroy, Spring Valley, men alle steder spillte jeg bare i det små. Det var ikke mulig å spille i storbyene hvis en ikke hadde mye penger, fordi en måtte betale 20-30 dollar for å leie en hall og det hadde jeg ikke penger til. Men da jeg var i Merssi fikk jeg brev fra kunstmaler Gaustad om at Professor Hansen i Decorah ville ha tak i meg og jeg dro det forteste jeg kunne dit og ble vennlig mottatt og med Hansens hjelp fikk jeg ha en konsert der ved Luther Collage, for elever , lærere og proffesorer der. Jeg fikk alt gratis og jeg fikk god omtale og ros i avisene, så det hjalp meget.
Så reiste jeg tilbake til vesten for å treffe min sønn slik at vi skulle reise sammen, men da skjedde det at han blei angrepet av nervefeber og døde etter 3 ukers sykdom og alt jeg hadde drømt om å gjøre lykke i Amerika forsvant, og jeg tenkte bare på å komme hjem til Norge og få være hos min datter, hun var lærerinne i Tinn , men hun blei syk og måtte si fra seg sitt arbeide i høst. Mitt opphold i Amerika varte bare i 4 år og jeg kom hjem for litt over 1 år siden.Min alder er 67 år, jeg er født 14 oktober 1834 og jeg er frisk og rask, Gud være lovet, så jeg kan godt tenke meg en Kristianiatur om jeg bare hadde penger.
De må på det vennligste være hilset og jeg har håp om at mitt ønske kommer til å gå i oppfyllelse så det nasjonale spilet blir oppbevart. Hilsen med megen aktelse Ærbødigst Knut J Dahle. Det er nå 13 oktober, 13 år siden min kjære kone døde."

Samme dag skriver Grieg til Dahle:
Trollhaugen Bergen 25.10 1901 Herr Knut Dahle.
Johan Halvorsen, kapellmester ved Nasjonalteateret i Kristiania har sagt seg villig til å skrive ned slåttene . Han er en utmerket fiolinspiller og ekte norsk. Men de må reise inn til han i Kristiania, fordi han arbeider ved teateret og derfor kan ikke han reise til dem. Hvis de kan reise så skal jeg ta ansvar for reisepenger. La meg snarest få høre fra dem om dette forslaget passer for dem. Halvorsen bor i Bygdøy Alle, jeg tror det er nr.21 øverset etasje, men han treffes på formiddagen også i Nasjonalteateret.De må love meg å gjøre oppholdet langt nok slik at han får ALLE de beste slåttene oppskrevet. Jeg skal siden lage dem for klaveret og de skal bli kjent både i og utenfor Norge. Hvis de bestemmer dem for å reise så ta med dette brevet og vis det til Halvorsen.De vil helt sikkert bli godt mottatt. Med vennlig hilsen Deres ærbødige Edvard Grieg."

Tinn 31 oktober 1901. Herr Edvard Grieg." Jeg har mottatt deres kjærkomne brev og takker så mye. Jeg har bestemt meg for, at om Gud vil så reiser jeg hjemmefra 12 eller13 november, den korteste veien er forbi Kongsberg og herfra til Kristiania er det 18 mil. Jeg lurer på om dere kunne hjelpe meg med reisepenger fordi min datter har ikke fått sine penger enda så jeg måtte hjelpe henne. Og når det gjelder oppholdet i Kristiania, så kan det bli så lenge det er nødvendig bare jeg får noe og leve av der inne og penger til hjemreisen. Jeg er vel fornøyd med at jeg får levere mine beste slåtter.
Neste gang jeg skriver blir det fra Kristiania. Vennlig hilsen Knut Dahle.
Alle de slåttene som jeg har sagn eller navn på skal jeg forklare nøyaktig som jeg har hørt dem. Jeg sender med et fotografi av meg, nå har jeg helskjegg så jeg er meget forandret."

Trollhaugen Bergen 4 november 1901. Herr Knut Dahle. " Takk for deres brev og fotografi, stakkars de har gjennomgått meget her i livet. Godt at de er frisk, de vil da 67 år gammell godt kunne reise til Kristiania, de må reise straks og jeg sender dem 100 kroner. Jeg har skrevet til Halvorsen og sagt at han kan vente dem en av de første dagene og jeg håper alt går bra. Med vennlig hilsen Deres ærbødige Edvard Grieg."
Halvorsen skriver til Grieg 8.11. 1901

Kjære Grieg."Jeg kan altså vente Knut Dahle en av de nærmeste dagene, forhåpentligvis sitter han inne med en del av de gamle slåttene, så snart han er kommet skal du få høre fra meg. Din hengivne Johan Halvorsen,"

Og Halvorsen skriver til Grieg 17.11
"Kjære Grieg: Knut Dahle er kommet og i dag reddet jeg 2 slåtter fra å bli glemt, de er ikke så greie å skrive ned, det er små sprett og triller der akkurat som ørret i et elvestryk! når en skal ha tak i dem--ja--så er de borte! Knut Dahle er en intelligent og solid spillemann, av og til har han noen vendinger som får meg til å le høyt av glede og det er noe som sjeldent hender! Det ser ut som han har mange slåtter på lager og jeg må nok ha han her i 14 dager, eller 3 uker. Han ber meg hilse og takke for pengene.En annen Telemarking sa forresten til meg at Knut Dahle egentlig ventet at han skulle få betaling for dette , men...! Tusinde hjerteligste fra din hengivne Johan Halvorsen."

 

Trollhaugen 23.11 1901
Kjære venn. Takk skal du ha, jeg ble så glad at det hoppet i meg, når Knut bare er intelligent og solid så greier vi oss, han er jo dessuten en gammel mann. Hovedsaken er at han er ekte, klem ut av han alt det du kan. Når det handler om penger så har jeg ikke råd til å sende mer, og hvis ikke du kjenner noen rik mann så får jeg skrive til en eller annen der inne.
Din Edvard Grieg

Halvorsen svarer på brevet 25.11
"Kjære Grieg. Ja nå har vi arbeidet med slåttene i 8 dager , han kan mange,jeg synes nok noen kan bli litt for like , men jeg velger selvfølgelig de beste. Det er for det meste gangare og springare han kan. Jeg har nå så nøyaktig som mulig skrevet ned 16 stykker, det er litt innviklet, men de er veldig ekte og du vil finne mange ting som vil glede deg. Noen prektige brudemarsjer er til å spise opp ! Knut Dahle er prektig, en veldig beskjeden og klok mann. Han er så glad for at slåttene blir bevart og når jeg tar fela hans og spiller så lyser øynene hans av glede. Jeg sa til han i dag at han kan regne med å reise hjem til lørdagen, da har han vært her i 14 dager.Til nå har han brukt 85 av de 100 kronene du sendte han.
Fra din hengivne Johan Halvorsen."

 

Dagen etter skrev han nok et brev:

I hast 26.11" Kjære venn.
Jeg fikk ditt siste brev akkurat da jeg skulle sende deg dette,du nevner pengespørsmålet og sier at du ikke kan spandere mer på han , derfor spurte jeg for sikkerhets skyld Dahle hvor mye han hadde igjen og da fikk jeg greie på at han ikke har nok til å betale hotellrommet fordi han finner ikke pengene sine igjen, har du hørt slik tøys! Jeg sa det jeg mente, men jeg måtte selv betale regningen hans og så gav jeg han penger til hjemreisen, han takket og sa det var alt for galt.
Jeg takket så mye for slåttene, for de er så ekte som vel mulig ,det er gangare og springare og brudemarsjer med ekte musikalsk rosemaling på."
Din hengivne Johan Halvorsen.

Tinn 30 november 1901.
"Herr Edvard Grieg. Jeg har mottatt de 100 kronene fra dem og takker så mye. Jeg dro fra Halvorsen tirsdag den 26 og kom hjem den 28. Halvorsen er en mester til å spille fiolin, jeg har ikke hørt hans like.
Jeg ble ganske forundret da jeg var i Kristiania, jeg kunne ikke huske hvor jeg hadde gjemt bort mine 40 kroner, jeg pleier nemlig å gjemme litt her og der og det viste seg da jeg kom hjem at de lå i en lomme innerst i jakka mi. Så da hadde jeg ikke mistet dem alikevel.
En vennlig hilsen til dem . Ærbødigst Knut J Dahle."

Kristiania 3.12-1901
"Kjære Grieg. Sender deg resultatet av Knut Dahles opphold her hos meg. Jeg har forsøkt å nedskrive det så nøyaktig som mulig, når det gjelder tonearten så virker den litt merkverdig.Og var det trillene, disse trillene er slåttenes pryd og sjel, de kommer fram når de vibrerer med hånden,...Jeg øver forresten daglig på hardingfela og begynner å lære noe av det ekte! Å, så vakkert det kan lyde, foreksempel Myllargutens brudemasj. Når det gjelder gangare så liker jeg best Skurdalsbrura. Din hengivne Johan Halvorsen"

Trollhaugen 6.12-1901.
"Dette kaller jeg lørdagskveld , kjære Halvorsen,ute blåser det storm og det øsregner,men her inne i stuen er det koselig.Jeg har nettopp fått slåttene Dine og fått lest igjennom dem og det har klukket i meg av fryd! Men samtidig har jeg kjeftet og smellt fordi jeg ikke er felespiller.!
Akkurat nå synes jeg det ville være synd å lage disse slåttene for klaver, men før eller siden kommer jeg til å begå den synden.! Det er for fristende !
Hjertelig takk for det arbeidet du har gjort. Jeg fikk forresten et brev fra Knut Dahle hvor han fortalte om pengene han fant da han kom hjem, ja, ja vi får bare være glade for resultatet.!