"Som gofa spølå"

En liten fortelling om store ting, gjenfortalt av et tippoldebarn, Gro Synnøve Brekka..Juni-2000

Begrunnelse

Rjukanfossen

Amerika

Brevene

Prosjekt K.Dahle

TRADISJONEN RUNDT

SPELEMANNEN KNUT DAHLE

1834-1921

Knut Dahle blei født 4 oktober 1834 på Dahle gård i Vestfjordalen. Foreldrene til Knut var Anne Knutsdotter Sønnstaul og Johannes Torgeirson Dahle. Knut hadde bare en søster, hun het Gyrid.

knut dahle

I 1834 var det vanskelig for foreldrene å klare seg på gården, så de dro til Kongsberg for å berge seg gjennom vinteren, da skulle Knut få bo hos besteforeldrene sine på Sønstaul. Gofa Sønstaul spillte fele og han så at den 10 år gamle Knut hadde lyst til å prøve å spille så han fikk prøve seg på fela hans mens han var der. Det gav mersmak og da han kom hjem igjen til gården fikk han låne fela til en gammel rokkemaker som het "Gonleik Tjuven", han mangla ofte både tobakk og kaffe, derfor ba Knut mor si om å få litt av det slik at han kunne bytte det mot å få låne fela hans. Da gofa Sønstaul døde arvet Knut fela hans og det varte ikke lenge før han hadde lært seg flere slåtter. Foreldrene til Knut var vanlige bygdefolk og de lot Knut få vokse opp ganske fritt og naturlig, det betydde at han fikk spille fele så mye han ville, bare han ikke glemte pliktene sine. Derfor var han blitt ganske flink til å spille da han stod til konfirmasjon i Atrå kirke i 1849. Han fikk en fin attest av presten,
det stod:" Knut J Dahle. Meget god kunnskap, flid og oppførsel."

 

Den eldste spelemannen vi kjenner til i Tinn var Brynjulf Olsson, han kom fra Numedal som hjuring- gutt en gang tidlig på 1700-tallet. Han var visst sønnen til en som de kalte "Ola Lett". Brynjulf ble gift i Tinn med en jente som het Anne Olavsdatter Bøen . De fikk 18 unger! Og familien hadde det ikke lett så de måttet stadig flytte fra gård til gård. Og de levde et dramatisk liv, i 1782 døde Anne, da var hun 52 år gammel, samme året fødte hun en sønn , Øystein, kanskje døde Anne i barselseng? En av de andre guttene blei slått ihjel da han var en tur til Heddal. Og flere av de 18 ungene døde unge. De som var igjen flyttet til Haugen , en liten plass som tilhørte Grønskei. Der brant huset opp og mens de bar ut det som kunne reddes ropte Brynjulf:"de må fe all del sjå o berge fela mi"
Vi vet ikke sikkert når Brynjulf Olsson døde fordi presten har glømt å skrive det inn i kirkeboka. Men vi har et minne etter han og det er denne "strengjeleggja" hans , den brukte han til å lage strenger til fela si. Den er datert 1704. (på bildet under)

hardingfele

strengjeleggja til Brynjulf Olsson 1704

Det var flere i den store barneflokken til Brynjulf og Anne som var musikalske, men det var Knut (f.1771 ), som ble en serdeles god fest og bryluppsspelemann.Og denne Knut var bestefaren til Knut Dahle. Det var denne bestefaren som ble kalt for "sønstaulen", han var gift med ei som het Bergit Svadde og de fikk 5 barn. Sønnen Ola (f.1804) arvet anlegget fra far sin og blei en mye benyttet spelemann, ja noen sa han var bedre enn far sin, men han døde ung, bare 26 år gammel. Men Anne , datteren til Knut og Bergit, giftet seg med Johannes Torgeirson Dahle og det var Knut Dahle sine foreldre. Som en her ser så er det spelemannsblod i mange ledd bakover i denne familien.

Læremestere: Knut lærte flere slåtter av Hølje Førlid, det var en spelemann som bodde gratis hjemme hos familien Dahle i jula for at Knut skulle få lære seg slåtter i bytte. En annen han lærte av var Ola Håkanes. Spelemannen Hans Fykerud fra Sauherad dreiv som slåttekar i Tinn om somrene og spillte til dans rundt i bygdene når det passa seg slik. Han var ofte innom hos Dahle og feleskrinet hadde han alltid med seg. Når han kom til gården lød felespillet trutt og Knut var en lærenem elev og lærte slåttene fort, og de blei gode venner. Da Knut var 16 år fikk han høre Håvard Gibøen spille for første gang, det var på en dansetilstelning på gården Einung. Da Knut kom inn i gangen hørte han fela, Håvard var godt i gang med å spille en Gangar som het Guro Heddeli. Knut syntes aldri han hadde hørt noen spille så fint før.

 

knut dahle

Håvard Gibøen og Knut Dahle: Etter dette møtet og så lenge Håvard Gibøen levde var Knut Dahle en trofast elev. Hos Håvard fikk han lære både gammelt Tinndølspel og slåtter etter bl.a Myllarguten. Håvard hadde stor kunnskap om slåtter og Knut syntes aldri han fikk lære nok. Derfor fikk han Håvard til å bo på Dahle i lengre tid slik at de fikk god tid og Håvard Gibøen var glad han hadde funnet en så lærevillig unggutt. Knut prøvde å lære slåttene så korekt som mulig og Håvard skal ha sagt:"Det er ingen som spiller så likt meg som Knut Dahle" De blei gode venner disse to, og Knut hjalp læremesteren sin tilbake på ulike måter. Knut regnet Gibøen som sin rette læremester og han satte stor pris på han. Knut var mye på besøk hos Gibøen og fikk lære alt han hadde å lære bort og han likte spillet hans så godt at han ofte gikk helt til Gibøen bare for å høre slåtter,særlig i ungdomsårene , for da var han på staulen om somrene og veien til Gibøen var kortere. Til og med om vintrene da han henta høy på staulen var han innom for å lære slåtter. En gang kobla han hesten fra høylasset og lot lasset stå på isen i 3 dager mens han sjøl var på besøk hos Håvard.

  knut  ,ingeborg og et av barna

I 1857 ble Knut gift med Ingeborg Knutsdatter Grønskei. Hun var en sindig og forsiktig kvinne som styrte hjemmet godt."Mor var so tagal,ho a so lite" sa Knut , sønnen deres. Hun var den rake motsetningen til mannen sin,han var åpen og var glad i å prate og fortelle. Ingeborg tok seg av hjemmet og må nok ha mye av æren for at de gride seg så godt som de gjorde på Dahle. Det innrømmet Knut også. Han var så glad i Ingeborg og pratet alltid om henne med respekt.
Selv om han jo tjente endel på å spille rundt omkring så hendte det jo at bryllupp kunne vare i lang tid, en gang spillte han i 5 døgn,ikke så greit å være kone da.


 

hardingfele

En gang reiste Knut til Rauland for å høre på Myllarguten. Han reiste sammen med Håvard Gibøen. Da Knut fikk høre Myllarguten spille syntes han nok at det var ganske likt spillet til Håvard , men det var villere og grovere syntes han. De hadde liksom ikke helt samme låten i fela de to,Torgeir Augundson (Myllarguten)og Håvard Gibøen. Knut syntes at Myllarspelet var mer brusende. Myllarguten hadde det slik at han forandret slåttene etter lune og hva slags form han var i. Det var ikke lett å lære av han, men Knut blei veldig innspirert og han var full av musikk da han dro hjem igjen etter besøket i Rauland. På hjemveien gikk han forbi Rjukanfossen og om det som skjedde der er det fortalt:

rjukanfossen ,fotograf Gro S BrekkaRjukanfossen

Sagnet om Rjukanfossen (feleslåtten):Knut Dahle hadde vært på Åmyrmarken i Rauland og var på vei hjem igjen. Da han kom til våerberget, rett ovenfor Rjukanfossen, på et sted der han kunne se nedover bygda,satte han seg for å hvile. Det hadde vært dårlig med søvn i flere døgn så han var veldig søvnig og ør og han syntes han hørte felespill overalt. Og så , mens han lå der og hørte på fosseduren så passa Nøkken eller Huldra , eller begge to, på og spille en slått for han. Han så dem ikke, det fortalte han , men han hørte tonene og rytmen sammen med fosseduren. Knut trodde det var en slått han hadde hørt i Rauland og at han ikke fikk den ut av hodet, men det var ikke tale om at denne slåtten var blitt spillt før, det var en ny slått og så greit hørte han den at da han kom hjem til Dahle spillte han hele slåtten med det samme. Nøkken eller Huldra var det nok ikke , men her var det Knut sin egen fantasi og kreativitet som hadde vært på ferde. Det sies om den slåtten at den er som Tinndøllynne, lik folket som bor i Tinn, noen ganger vill og uregjerlig, andre ganger mjuk og følsom.
(den kan du
høre hvis du vil)

seilskute

TIL AMERIKA

 

I 1896 fant Knut Dahle ut at han ville bli med sønnen Johannes da han ville dra til Amerika for å søke lykken. Kona til Knut døde i 1888 og det tok Knut veldig hardt, han flytta inn i kårboligen , et lite hus på gården og der satt han og han følte seg veldig ensom. Det var noe annet som skjedde også på den tiden, noe som han ikke likte. Det var en religiøs vekkelse i bygda og sognepresten mente at felespill var stor synd. Knut var da 62 år gammel . Johannes reiste rundt i Amerika og tok ulike jobber, og Knut spillte rundt omkring,mest for utflyttede tinndøler og andre nordmenn.I 1898 spillte Knut i konsertlokalet på Luther Collage i Decorah, og den konserten blei skrevet om i Decorah Posten den 22 mars 1898.

heading fra decorah posten

"En norsk spillemann."

"Knut Dahle fra Telemarken, som et års tid har oppholdt seg i Amerika kom for nylig også til Decorah, og nu siste lørdag aften gav han en konsert i Luther collage`s gymnastikklokale, hvor et ganske stort publikum med interesse hørte på hans felespill. Hr.Dahle er et utmerket eksempel på en norsk bondekunstner og det kan godt siges at han er den beste spillemann fra Norges bygder som har gjestet vår by. Han spiller lett og lekende og hans toner er merkverdig rene og hele mannen er musikk. Han siges da også at være en av de beste og måske siste representant for den gode , gamle felekunst.Han siges også at have fått oppfordring til å komme å spille for den store Grieg som da vil omsette de nasjonale toner i sådanne musikalske former.

Det er jo sådanne spillemenn som Knut Dahle der bevarer ,på det musikalske området, hva som særlig kalles norsk kultur, det som sammmen med norsk kultur på andre områder danner den grunnvold hvorpå den nasjonale bygning reises av det nye Norge. Og hvorved dette land skal vise sin berettigelse til at eksistere selvstendig.

Når Edward Grieg nemnes som en av det nasjonale norges bygningsmenn så er det nettopp fordi hans geni har bygget på sang og felespill som han hørte i Norges bygder. Disse tankene falt nedskriveren inn og han festet dem da på papiret, da han lørdag aften hørte den Norske spillemann. Det var vel fordi felespillet,mannens opptreden og væren gav en levende forestilling om at et glimt av en Norsk fjellbygd plutselig var flyttet over til oss. For dem som er uvant til å høre disse slåtter: springare, hallinger , brudefærder osv på hardangerfiolinen vil musikken vistnok oppleves å være ensformig. Et mere øvet øre vil dog finne at fantasien utenfor det snevre området har funnet uttrykk for mange fine nyanser. Og det er det gode ved saken, at dette spill vinner ved nærmere bekjentskap."

 

Sønnen til Knut ,Johannes blei syk der borte i Amerika, han fikk nervefeber og døde etter et kort sykeleie. Da ville ikke Knut være i Amerika lenger og i 1900 reiste han hjem igjen til Tinn . Da var hjemgården solgt til andre og han flyttet inn til sønnen Knut og kona Svanaug som bodde på gården Jorde i Atrå, der fikk han bo i ei lita stue, eldhuset på gården.

EDVARD GRIEG FÅR BREV FRA KNUT DAHLE.BREVENE

Edvard Grieg

knut dahle

 

 

Knut Dahle skrev først brev til Edvard Grieg før han reiste til Amerika, han ønsket at Grieg skulle skrive ned på noter de slåttene som hadde lært av Håvard Gibøen og Myllarguten . Han var redd de skulle bli borte hvis ikke det blei gjort. Han fikk svar fra Grieg som skrev at han gjerne ville gjøre det fordi ingen var større elsker av nasjonalmusikk enn han. Men det kom hindringer i veien så ingenting skjedde på det tidspunktet.

Her er utdrag fra brevet som Knut Dahle sendte 8 april 1888:
"Da jeg er en eldre nasjonal felespiller som har lært nøyaktig å spille av de gamle gode spillemennene, Myllarguten og Håvard Gibøen og flere, har jeg lenge grublet på om de ikke kan bli spillt etter noter, slik at de ikke blir borte når spillemennene dør. Derfor drister jeg meg til å sende deg dette brev fordi jeg har forstått at de er en av vårt lands største musikere. Jeg har spillt siden jeg var 10 år og fikk undervisning av min bestefar Knut Sønnstaul,seinere besøkte jeg disse spillemennene, Håvard Gibøen og Myllarguten , og lærte slåttene av dem. Jeg gikk 6 mil på ski for å komme til dem for å få lære og jeg synes det ville være ille om de slåttene skulle bli borte."
Svar venter jeg med lengsel. Hilsen med megen aktelse. Ærbødigst Knut Johannessøn Dahle.


Knut Dahle fikk svar fra Grieg og der stod det at han ville besøke Dahle det året fordi ingen var så glad i nasjonalt spill som han. Knut skrev på nytt 8 august 1890:
"Herr Grieg. Deres kjærkomne brev har jeg lest mange ganger og tenkt på om det virkelig kan være mulig at de kommer hit, men nei de har nok bestandig så mye å gjøre i utlandet. Så har jeg jo lest at de har hørt noen spillemenn fra nedre Telemarken,men jeg tør si at det ikke er nok. Ikke for å si at jeg er bedre , men de gamle har jeg best interesse for. Jeg kunne ha reist inn til Kristiania, men det er smått med penger så jeg har ikke mulighet for å reise dit."
Ærbødigst Knut J Dahle


Så reiser Knut Dahle til Amerika og det går 11 år før han skriver på nytt, det er 11 oktober 1901,og Knut er nå 67 år gammel.
Herr Grieg."I dag fikk jeg lese i Varden om en konsert de har gjort i Bergen og at de hadde kommet hjem fra Utlandet. Jeg vil fortelle dem at jeg også har vært i Amerika og der er nå oppbevart mange av de slåttene jeg har lært av Myllarguten, men jeg vil så gjerne at en komponist vil gjøre det samme her og skrive dem opp. Jeg er den eneste igjen som har lært fra selveste Myllarguten. Jeg har ennå det brevet som jeg fikk fra dem for mange år siden. Når jeg er borte blir slåttene også borte, det som blir spillt nå er anderledes.Vil de være god å skrive til meg å si om de har interesse for de gamle slåttene eller om de kjenner en annen som har det. Hilsen med megen aktelse. Ærbødigst Knut Dahle Tinn i Telemarken."

Trollhaugen Bergen 18.10 1901
Herr Knut Dahle. "Jeg har nettopp mottatt deres brev.Min interesse for slåttene og deres oppbevaring av dem er selvfølgelig den samme , men for øyeblikket kan jeg ikke personlig gjøre noe fordi jeg er syk, slik at jeg ikke kan komme til dem.Men det er en viktig ting og det er at slåttene må skrives på noter av en fiolinspiller (jeg er jo klaverspiller) , dette må gjøres både for buestrøkenes skyld og for stemningens skyld og for fingersettingens skyld. Stortinget har betalt folk for å samle folkeviser, men de har ikke forstått at de også burde samlet folkedansene og at det burde gjøres av en spesialist.Takk for at de skrev, jeg føler sterkere enn noen gang at noe må og skal gjøres. Jeg skriver i dag til Kristiania om saken, hvis jeg kan få tak i en fiolinspiller derfra som forstår seg på nedskriving og har sansen for dette arbeidet,så må han enten reise til deg eller så må de reise til han i Kristiania om de ennå orker å reise. Utgiftene må vi dekke på en eller annen måte, jeg skal skrive til dem så snart jeg får svar fra Kristiania. Fortell meg også hvor gammel de er , når de var i Amerika , hvor lenge de var der og hvor de opptrådte offentlig. Med vennlig hilsen Edvard Grieg."

Samme dag sendte Grieg et brev til Johan Halvorsen i Kristiania:
Der stod det bl a: Kjære Halvorsen:" Det er ikke om triste familiesaker jeg skriver i dag, men om en sak som egentlig er så trist som noe, nemlig at våre feleslåtetr dør ut. Jeg mottok nettopp det brevet jeg legger ved (dette brevet må du absolutt sende tilbake)Brevet er fra spillemannen Knut Dahle iTinn iTelemarken. Jeghar engang vært på veg til han sammen med Frans, men uforutsette omstendigheter tvang oss til å gi opp reisen. Men det står klarere for meg enn noen gang at kun en fiolinspiller med et norsk følelsesliv kan klare å skrive de ned. Å få Mylargutens slåtter nedskrevet slik de egentlig ble laget , det er oppgaven. Og det kan ikke utsettes en eneste dag fordi Knut Dahle er en gammel mann. Jeg vil helst at du tar på deg oppagven, men du er vel for oppattt, selv om jeg kunne få Knut Dahle til å reise til Kristiania og komme til deg en time om morgenen i neon uker.Hvis ingen rik mann vil betale hans reise og opphold så vil jeg gjøre det. Så det bør du ikke tenke på.Tenk om du gjorde dette og at vi senere lagde slåttene for klaver og at vi gjorde dem verdensberømte midt foran nesen på stortinget! Skulle du absolutt ikke ha tid så har vi jo mulighet for å spørre Gustav Lange, men.Spørsmålet mitt er altså: Kan du selv motta Dahle eller kan du si meg noen annen som er i stand til det i Kristiania eller la meg si Norge?Edvard Grieg


Grieg får raskt svar fra Halvorsen: Kjære Grieg: Med glede og begeistring vil jeg sette slåttene på papiret. Det har i mange år vært mitt ønske. Send Knut Dahle hit snarest, hvis det er mulig. Jeg går utfra at han er den rette. Tusiner hjerteligste hilsner til alle. Din hengivne Johan Halvorsen.


Tinn 25 oktober 1901."Herr Edvard Grieg.
Deres brev har jeg mottatt og takker så meget for det, da det gleder meg å høre at de vil gjøre noe for at det gamle nasjonale spillet kan bli oppbevart. Grunnen til at jeg reiste til Amerika var at min yngste sønn ville reise og jeg greide ikke skilles fra han. Vi reiste til det nordvestlige Minnesota,sønnen min fikk jobb med innhøstningen og jeg reiste rundt omkring og spillte litt i skolehusene og litt i småbyene. Våren etter reiste jeg til Dakota, jeg spillte litt og arbeidet litt , om høsten reiste jeg østover gjennom Minapolis,St Paul og til Harmony hvor jeg stoppet litt. Rett før jul reiste jeg til Decorah og videre til Calmar Conover, Ridgeway, Leroy, Spring Valley, men alle steder spillte jeg bare i det små. Det var ikke mulig å spille i storbyene hvis en ikke hadde mye penger, fordi en måtte betale 20-30 dollar for å leie en hall og det hadde jeg ikke penger til. Men da jeg var i Merssi fikk jeg brev fra kunstmaler Gaustad om at Professor Hansen i Decorah ville ha tak i meg og jeg dro det forteste jeg kunne dit og ble vennlig mottatt og med Hansens hjelp fikk jeg ha en konsert der ved Luther Collage, for elever , lærere og proffesorer der. Jeg fikk alt gratis og jeg fikk god omtale og ros i avisene, så det hjalp meget.
Så reiste jeg tilbake til vesten for å treffe min sønn slik at vi skulle reise sammen, men da skjedde det at han blei angrepet av nervefeber og døde etter 3 ukers sykdom og alt jeg hadde drømt om å gjøre lykke i Amerika forsvant, og jeg tenkte bare på å komme hjem til Norge og få være hos min datter, hun var lærerinne i Tinn , men hun blei syk og måtte si fra seg sitt arbeide i høst. Mitt opphold i Amerika varte bare i 4 år og jeg kom hjem for litt over 1 år siden.Min alder er 67 år, jeg er født 14 oktober 1834 og jeg er frisk og rask, Gud være lovet, så jeg kan godt tenke meg en Kristianiatur om jeg bare hadde penger.
De må på det vennligste være hilset og jeg har håp om at mitt ønske kommer til å gå i oppfyllelse så det nasjonale spilet blir oppbevart. Hilsen med megen aktelse Ærbødigst Knut J Dahle. Det er nå 13 oktober, 13 år siden min kjære kone døde."


Samme dag skriver Grieg til Dahle:
Trollhaugen Bergen 25.10 1901 Herr Knut Dahle.

Johan Halvorsen, kapellmester ved Nasjonalteateret i Kristiania har sagt seg villig til å skrive ned slåttene . Han er en utmerket fiolinspiller og ekte norsk. Men de må reise inn til han i Kristiania, fordi han arbeider ved teateret og derfor kan ikke han reise til dem. Hvis de kan reise så skal jeg ta ansvar for reisepenger. La meg snarest få høre fra dem om dette forslaget passer for dem. Halvorsen bor i Bygdøy Alle, jeg tror det er nr.21 øverset etasje, men han treffes på formiddagen også i Nasjonalteateret.De må love meg å gjøre oppholdet langt nok slik at han får ALLE de beste slåttene oppskrevet. Jeg skal siden lage dem for klaveret og de skal bli kjent både i og utenfor Norge. Hvis de bestemmer dem for å reise så ta med dette brevet og vis det til Halvorsen.De vil helt sikkert bli godt mottatt. Med vennlig hilsen Deres ærbødige Edvard Grieg."


Tinn 31 oktober 1901. Herr Edvard Grieg." Jeg har mottatt deres kjærkomne brev og takker så mye. Jeg har bestemt meg for, at om Gud vil så reiser jeg hjemmefra 12 eller13 november, den korteste veien er forbi Kongsberg og herfra til Kristiania er det 18 mil. Jeg lurer på om dere kunne hjelpe meg med reisepenger fordi min datter har ikke fått sine penger enda så jeg måtte hjelpe henne. Og når det gjelder oppholdet i Kristiania, så kan det bli så lenge det er nødvendig bare jeg får noe og leve av der inne og penger til hjemreisen. Jeg er vel fornøyd med at jeg får levere mine beste slåtter.
Neste gang jeg skriver blir det fra Kristiania. Vennlig hilsen Knut Dahle.
Alle de slåttene som jeg har sagn eller navn på skal jeg forklare nøyaktig som jeg har hørt dem. Jeg sender med et fotografi av meg, nå har jeg helskjegg så jeg er meget forandret."


Trollhaugen Bergen 4 november 1901. Herr Knut Dahle. " Takk for deres brev og fotografi, stakkars de har gjennomgått meget her i livet. Godt at de er frisk, de vil da 67 år gammell godt kunne reise til Kristiania, de må reise straks og jeg sender dem 100 kroner. Jeg har skrevet til Halvorsen og sagt at han kan vente dem en av de første dagene og jeg håper alt går bra. Med vennlig hilsen Deres ærbødige Edvard Grieg."
Halvorsen skriver til Grieg 8.11. 1901


Kjære Grieg."Jeg kan altså vente Knut Dahle en av de nærmeste dagene, forhåpentligvis sitter han inne med en del av de gamle slåttene, så snart han er kommet skal du få høre fra meg. Din hengivne Johan Halvorsen,"

Og Halvorsen skriver til Grieg 17.11
"Kjære Grieg: Knut Dahle er kommet og i dag reddet jeg 2 slåtter fra å bli glemt, de er ikke så greie å skrive ned, det er små sprett og triller der akkurat som ørret i et elvestryk! når en skal ha tak i dem--ja--så er de borte! Knut Dahle er en intelligent og solid spillemann, av og til har han noen vendinger som får meg til å le høyt av glede og det er noe som sjeldent hender! Det ser ut som han har mange slåtter på lager og jeg må nok ha han her i 14 dager, eller 3 uker. Han ber meg hilse og takke for pengene.En annen Telemarking sa forresten til meg at Knut Dahle egentlig ventet at han skulle få betaling for dette , men...! Tusinde hjerteligste fra din hengivne Johan Halvorsen."

 

Trollhaugen 23.11 1901
Kjære venn. Takk skal du ha
, jeg ble så glad at det hoppet i meg, når Knut bare er intelligent og solid så greier vi oss, han er jo dessuten en gammel mann. Hovedsaken er at han er ekte, klem ut av han alt det du kan. Når det handler om penger så har jeg ikke råd til å sende mer, og hvis ikke du kjenner noen rik mann så får jeg skrive til en eller annen der inne.
Din Edvard Grieg

Halvorsen svarer på brevet 25.11
"Kjære Grieg. Ja nå har vi arbeidet med slåttene i 8 dager , han kan mange,jeg synes nok noen kan bli litt for like , men jeg velger selvfølgelig de beste. Det er for det meste gangare og springare han kan. Jeg har nå så nøyaktig som mulig skrevet ned 16 stykker, det er litt innviklet, men de er veldig ekte og du vil finne mange ting som vil glede deg. Noen prektige brudemarsjer er til å spise opp ! Knut Dahle er prektig, en veldig beskjeden og klok mann. Han er så glad for at slåttene blir bevart og når jeg tar fela hans og spiller så lyser øynene hans av glede. Jeg sa til han i dag at han kan regne med å reise hjem til lørdagen, da har han vært her i 14 dager.Til nå har han brukt 85 av de 100 kronene du sendte han.
Fra din hengivne Johan Halvorsen."

 

Dagen etter skrev han nok et brev:

I hast 26.11" Kjære venn.
Jeg fikk ditt siste brev akkurat da jeg skulle sende deg dette,du nevner pengespørsmålet og sier at du ikke kan spandere mer på han , derfor spurte jeg for sikkerhets skyld Dahle hvor mye han hadde igjen og da fikk jeg greie på at han ikke har nok til å betale hotellrommet fordi han finner ikke pengene sine igjen, har du hørt slik tøys! Jeg sa det jeg mente, men jeg måtte selv betale regningen hans og så gav jeg han penger til hjemreisen, han takket og sa det var alt for galt.
Jeg takket så mye for slåttene, for de er så ekte som vel mulig ,det er gangare og springare og brudemarsjer med ekte musikalsk rosemaling på."
Din hengivne Johan Halvorsen.

Tinn 30 november 1901.
"Herr Edvard Grieg. Jeg har mottatt de 100 kronene fra dem og takker så mye. Jeg dro fra Halvorsen tirsdag den 26 og kom hjem den 28. Halvorsen er en mester til å spille fiolin, jeg har ikke hørt hans like.
Jeg ble ganske forundret da jeg var i Kristiania, jeg kunne ikke huske hvor jeg hadde gjemt bort mine 40 kroner, jeg pleier nemlig å gjemme litt her og der og det viste seg da jeg kom hjem at de lå i en lomme innerst i jakka mi. Så da hadde jeg ikke mistet dem alikevel.
En vennlig hilsen til dem . Ærbødigst Knut J Dahle."

Kristiania 3.12-1901
"Kjære Grieg. Sender deg resultatet av Knut Dahles opphold her hos meg. Jeg har forsøkt å nedskrive det så nøyaktig som mulig, når det gjelder tonearten så virker den litt merkverdig.Og var det trillene, disse trillene er slåttenes pryd og sjel, de kommer fram når de vibrerer med hånden,...Jeg øver forresten daglig på hardingfela og begynner å lære noe av det ekte! Å, så vakkert det kan lyde, foreksempel Myllargutens brudemasj. Når det gjelder gangare så liker jeg best Skurdalsbrura. Din hengivne Johan Halvorsen"

Trollhaugen 6.12-1901.
"
Dette kaller jeg lørdagskveld , kjære Halvorsen,ute blåser det storm og det øsregner,men her inne i stuen er det koselig.Jeg har nettopp fått slåttene Dine og fått lest igjennom dem og det har klukket i meg av fryd! Men samtidig har jeg kjeftet og smellt fordi jeg ikke er felespiller.!
Akkurat nå synes jeg det ville være synd å lage disse slåttene for klaver, men før eller siden kommer jeg til å begå den synden.! Det er for fristende !
Hjertelig takk for det arbeidet du har gjort. Jeg fikk forresten et brev fra Knut Dahle hvor han fortalte om pengene han fant da han kom hjem, ja, ja vi får bare være glade for resultatet.!

 

"Resultatet ble altså verket "Slåtter", som er Griegs kanskje mest særpregede og interessante verk. Så gode er disse pianotranskripsjonene at opus 72, som i 1978 ble spilt inn på plate både i hardingfele- og pianoversjon av Knut Dahles sønnesønn Gunnar Dahle og pianisten Einar Steen Nøkleberg, er en utmerket måte å sette seg inn i slåttemusikken på."(sitat fra Hjallarhorn)

johannes,knut og gunnar dahle

 

Knut var den eneste av Knut og Ingeborg sine barn som levde opp og fikk familie. Johannes og Gunnar, to av hans sønner igjen,lærte å spille fele av "gofa Knut" og de ble begge to kjente spelemenn som førte arven videre fra Myllarguten og Håvard Gibøen ,via Knut Dahle og videre til nye generasjoner spelemenn.Begge to har fått Kongens fortjenestemedaje for sitt arbeid for å bevare denne delen av vår rike folkemusikkarv.

gunnar Dahle

  "Som gofa spølå"
Gunnar Dahle var min gofa,han var den nest yngste av barna til Svanaug og Knut Knutsson Dahle. Han er født 27.6 1902. Han har fortalt at han ikke begynte å spille noe særlig før ca 1914.Det var 1 juledag ,"Gro syste mi og e held på å kappas håkken som konne greie spølå Glade jol fyst. So greide e det fyst, o tan der heldt e på spølå da, men so va det gofa kom nyårseftan, o da`n hørde e ha byna spølå so sa`n at :"Du må lære ein lått Gunnar , o ikkje halde på mæ sann sangan" Da va dæ Myllargutens bruremarsj e sku byne mæ.E for igjennom o lærde slåtten tak fe tak om kvelden.Dæ gjekk to tima omtrent,men e konna`kje sytjå taka i samanheng enda, ana e ha dem kvar fe seg. E minns dæ va vondt få såvå om kvelden da. E tosse dæ va så drugt te e fekk tak i fela att om morgon. Dæ va starten fe me som spelemann."

 

HØSTEN -99 HADDE VI ET PROSJEKT PÅ SKOLEN VÅR OM KNUT DAHLE.
KORT FORTALT,SÅ FOREGIKK DET SLIK.

VI HADDE ET OPPLEGG SOM OMFATTET ALLE KLASSETRINN PÅ VÅR BARNESKOLE.
5,6 OG 7 KLASSE HADDE FØRST ET BESØK I DEN GAMLE STUA SOM KNUT DAHLE VOKSTE OPP I,DER BLE VI MØTT AV EN SPILLEMANN SOM SPILLTE SLÅTTER OG FORTALTE. DERETTER GIKK VI BORT TIL KIRKEGÅRDEN VED DALE KIRKE HVOR DET STÅR EN MINNESTØTTE OVER K DAHLE. DET SATTE ELEVENE NED EN BLOMST. PÅ SKOLEN FIKK ALLE ELEVENE VITE LITT OM HANS LIV OG SAMARBEIDET MED GRIEG OG HALVORSEN. INNHOLDET VARIERTE I FORHOLD TIL DE ULIKE KLASSETRINN,DE SMÅ VAR VELDIG INTERESSERT I HISTORIEN OM HVORDAN SLÅTTEN RJUKANFOSSEN VER BLITT TIL, GANSKE SPENNENDE MED HULDER! OG VI SPILLTE FELEMUSIKK DAGLIG OVER EN PERIODE,DET ENDTE FAKTISK MED AT DE BA OM Å FÅ HØRE RJUKANFOSSEN. I ALLE KLASSENE VISTE VI BILDER FRA HANS LIV, DE FIKK HØRE FELEMUSIKKEN HANS OG VI FORTALTE. VI FIKK DERETTER BESØK PÅ SKOLEN AV FLERE UNGDOMMER FRA EN FOLKEDANSGRUPPE,DE DANSET FOR OSS, OG DE ER VIRKELIG GODE DANSERE. VI FANT FORT UT AT DETTE STORE PROSJEKTET BURDE FØRE TIL NOE MERE OG VI BEGYNTE Å PLANLEGGE EN KULTURKVELD FOR "HELE FOLKET". ALLE ELEVENE HADDE OPPGAVER,BÅDE I FORKANT OG SELVE KVELDEN. DET VAR DE SMÅ SOM FORFATTET PROGRAMMET OG LAGDE TEGNINGER TIL OG DE PRODUSERTE MANGE FLOTTE MALERIER MED MOTIV FRA DET DE HADDE FÅTT HØRE OM KNUT DAHLE. MELLOMTRINNET HADDE STUDERT HARDINGFELA PÅ NÆRT HOLD OG DE LAGDE FLOTTE TEGNINGER. ELEVENE I 3,4 KL LAGDE BILLETTER MED PASSE DEKORASJON PÅ OG DE LAGDE MERKELAPPER SOM ELEVENE SKULLE HA PÅ SEG ,DER DET STOD HVILKEN OPPGAVE DE HADDE. SELVE KVELDEN VAR ALLE ELEVENE I ARBEID ,7 KLASSE STOD FOR LODDSALGET OG DE VAR VAKTER VED UTSTILLINGEN VÅR. UTSTILLINGEN VAR MEGET SPESIELL. VI HADDE UTSTILT 3 AV BREVENE SOM GRIEG SKREV (ORGINALENE) VI HADDE EN FELE SOM KNUT DAHLE SELV LAGDE DA HAN VAR I AMERIKA, VI HADDE DEN STRENGJELEGGJA TIL BRYNJULF OLSSON FRA 1704 OG MANGE FLERE SPESIELLE TING SOM ER I FAMILIENS EIE.
6 KLASSE TOK I MOT INNGANSPENGER.5 KLASSE VAR MED FAU PÅ KJØKKENET, 1 KLASSE LEVERTE UT PROGRAM TIL ALLE SOM KOM OG RESTEN AV SMÅSKOLEELEVENE HADDE TITTELEN : VERTSKAP.HVILKET BETØD AT DE SKULLE HUSKE PÅ AT DET VAR DE SOM HADDE INVITERT GJESTER OG FØLGELIG LETTERE HUSKE HVORDAN EN MÅ PASSE PÅ AT GJESTENE HAR DET BRA.
KVELDEN VAR SÆRDELES VELLYKKET OG DET VAR FULLT HUS. OG VI HADDE FÅTT TIL ET PROGRAM SOM VILLE VARMET KNUT DAHLES HJERTE.

UNDER SER DERE NOEN AV TEGNINGENE TIL 1 KLASSE OG TEKSTENE DERES.

 

tegning av spelemann"HAN KNUT...HAN TRAMPA NOK FÆLT MED FOTEN!"

"HAN VÅKNER HAN KNUT ... DER VED
BRUA VED TUNNELEN...RJUKANFOSSEN
DET SPILLTE INNI FOSSEN...HAN TRUDDE DET VAR HULDRA ELLER FOSSEGRINEN!"A-6ÅR

lite foto av rjukanfossenDET ER FOSSEN ..RJUKANFOSSEN SOM FOSSER NED...ÅSSÅ DER LIGGER`N ..HAN SPILLTE PÅ FELA...HVA HET HAN IGJEN A? HAN HADDE GÅTT HELT FRA RAULAND ,ÅSSÅ VAR`N SÅ SLITEN ATTE`N MÅTTE LEGGE SEG TIL Å SOVE ....HAN HØRTE EN TUSTE SOM SPILLTE PÅ FELE....ÅSSÅ NESTE MORRA`N HADDE``N LÆRT SEG Å SPILLE``N PÅ FELA..."G-6ÅR

"HAN SOVNA VED RJUKANFOSSEN,HAN KNUT DAHLE....SÅ HØRTE`N RJUKANFOSSEN....DEN SANGEN..HAN TRUDDE DET VAR EN HULDER SOM KOM.... ATTE... HVIS JEG HADDE SETT EN HULDER ,SÅ HADDE JEG BARE LØPT INN Å GJØMT MEG UNDER SOFA``N !!" M-6ÅR

"VED RJUKANFOSSEN SÅ SITTER DET SMÅ SOM SPILLER PÅ FELE...INNI RJUKANFOSSEN DET VAR EN SOM HØRTE DET...JEG TRUKKE HAN DRØMTE DET !" S-6ÅR

"ATTE... KNUT DAHLE SATT RETT VED RJUKANFOSSEN...SÅ SOVNA`N.. SÅ HØRTE`N RJUKANFOSSEN INNI HUE SITT,FOR DA VAR DET NOEN SOM SPILLTE FELE...DET VAR SÅNNE SOM BODDE INNI EN FOSS...FIRE STYKKER...SÅNNE FOSSEGRYN !!"M-6ÅR

tegning av dansere og spelemann

"KULTUR ER NESTEN SOM FELE!!"

tegning av tre spelemenn

"DET ER KNUT DAHLE OG MYLLARGUTEN ÅSSÅ
HÅVARD GIBØEN SOM SPILLER FELE...DEM VENTER PÅ HVERANDRE...DET VAR MANGE SOM SYNES DE VAR FLINKE TIL Å SPILLE PÅ FELA!"M-6ÅR

 

Her kan du høre slåtten Rjukanfossen, lagd av Knut Dahle og spillt av Gunnar Dahle. (Det tar litt tid å laste den ned,men det er verdt det.)

Ha en fin dag!

Begrunnelse /kilder
Fra jeg var ganske ung har jeg fått fortalt historier om min tippoldefar og samarbeidet med Edvard Grieg. Da jeg fant en lærebok i musikk for 4-5 klasse hvor dette samarbeidet faktisk var beskrevet som viktig i forhold til nasjonalromantikken, vel så syntes jeg dette var en fin anledning til å få denne historien tilgjengelig for de som måtte være interessert. Det står mye i L 97 om folkemusikk, så det passer på alle trinn,i ulike former og mengder. Mesteparten av stoffet har jeg skrevet om fra boka som Knut Buen har skrevet om dette, boka heter "Som gofa spølå" og kom ut på Rupesekken forlag. Tuddal i 1983. Jeg har innhentet tillatelse far han til å bruke alt jeg hadde behov for både ang bilder og tekst.Jeg har tillatt meg å skrive om til et mer lettfattelig språk og kortet ned til små historier. Dette har jeg gjort fordi boka er skrevet på nynorsk og vi bruker bokmål på vår skole Miland i Tinn kommune. Likeledes så synes jeg at brevene var tunge å forstå slik at de er også skrevet om. Jeg hadde et lite detektivarbeide for å få tak i en kopi av den avisomtalen som stod i Decorah posten i 1898, men det gikk bra ! Jeg fikk respons på en e-mail til en folkemusikkforening i Minnesota og en mann der hadde selv fått tak i en kopi av den omtalen og sendte en kopi til meg. Grunnen til at han hadde den var, tro det eller ei, at han hadde lest Knut Buen sin bok og der står det jo at den konserten Knut Dahle holdt i Luther collage ble omtalt i den avisen.
Selv om hovedmålgruppen er tenkt elever på ulike trinn, så har jeg også tenkt på andre spesielt interesserte når det gjelder folkemusikkhistorie.

Jeg har valgt å lage det som en lang side med mulighet til å forflytte seg opp eller ned, dette fordi ved første besøk ønsker jeg jo at hele siden skal leses, her er jo en sammenheng som er viktig å se. Det er noen linker ut til andre sider, her finnes mange tilleggsopplysninger som kan være nyttige. Fargevalg og tabellenes utforming er slik fordi jeg synes det passer til emnet og fordi jeg liker det slik. Jeg har benyttet disse programmene: PSP, FPE, Animasjonene er hentet fra en Free grafic fil, jeg har også lagt inn en musikkfil en MP3 fil, denne fikk jeg fra Radio Rjukan. En oppgave om hardingfele, vel den bør inneholde en liten smak av musikken!

Dette nettstedet er min semesteroppgave som
student , IT-1,
ved høyskolen i Volda ,skoleåret 99-2000.
Min e-post adresse er:
grossi@c2i.net
Gro Synnøve Brekka.

 

 

For spesielt interesserte: Buen kultuverksted har både kassetter og CD med hardingfelemusikk som er laget og spillt inn av Dahle -spelemenn. Det er også mulig å få tak i boka "Som gofa spølå".

Kassetter:Johannes Dahle,Tuntreet. BKMC 13
Gunnar Dahle,Som gofa spølå II. BKMC 12
Johannes Dahle,Som gofa spølå I. BKMC 11
"Gamle spelemenn på 78 -plater",Ola Måsafinn og Knut Dahle. Buen 6
Edvard Grieg -slåtter/norske danser.Opus 72 Knut Buen på hardingfele og Einar S Nøkleberg på piano. BKMC. 24.

Buen kulturverkstad, 3697 Tuddal. tlf og fax:35024015