|
Skrevet av Øystein
Haugan lagt ut av Inger
Krieg05.01.01
Her kan du lese
om kulturminner og kulturvern
Se
bilder her
Rjukanhuset,
Samfunnshus som innholder kino, forsamlingslokaler,
kafeteriea og kontorer.
Huset het opprinnelig Folkets hus og ble tegnet av arkitektene Jacob Hansen
og Gerhard Iversen i 1930, og var det første bygget av offentlig karakter
som ble bygget av andre enn Hydro.
Bygningen har idag sin opprinnelige funksjon, men fikk et mindre tilbygg
tilpasset bygningens stil og nyinnredet kinosal på 1980-tallet.
Bygningen fremstår i en rendyrket funksjonalistisk stil, og er en av de få
bygningene i Telemark fra denne perioden som ikke er vesentlig ombygget.
Rjukanhuset inngår som vernrverdig bebyggelse i sentrumsplanen for Rjukan.
Det finnes ingen bygninger med tilsvarende funksjon og stil i Telemark.
Rjukanhuset
er definert som regionalt kulturhus og kan leies til store og små
arrangement. Rjukanhuset m/kino er blitt rehabilitert for 15 mill. hvorav
Staten har betalt 5 mill. Rjukanhuset er fredet.
Inneholder;
Storsalen med
scene
har plass til 250 pers (bare stoler), 120 pers.(bord/stoler). |
Lillesalen:
60 pers.(bord/stoler) |
A-salen:
20 pers. (bord/stoler). |
| Kinokafeen
i 1.etg. |
Kinogalleriet/utstillingslokale
i kjelleren |
Kjøkken,
flippover, tavle og lerret tilgjengelig. |
Verdensteateret
Rjukan Kino er en C-kino
med 2 kinosaler: 153 & 36 sitteplasserRjukan Kino har Dolby Stereo
Digitalt lydsystem.
Rjukanbanen,
Inbefatter 9 bygninger, 10 fyr, banestrekning Mæl -
Rjukan og slipp på Tinnoset.
Rjukanbanene ble opprettet for å transportere ammoniakkm.m. fra Rjukan
til Notodden og senere til Porsgrunn.
Anlegget ble påbegynt i 1907 og satt i drift i 1909.
I 1911 ble banene som den første i Norge elekstifisert.
Rjukanbanen, Tinnsjøfergene og videre kommunikasjon med Tinnosbanen og
Bratsbergbanen var selve livsnerven for Hydros virksomhet på Rjukan fram
til nedleggelsen i 1991.
Rjukanbanen, fergene og Tinnosbanene er tatt med i Riksantikvarens
"Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner" 1994
Admini,
Hovedhus, loft, bur og tjenerfløy.
Admini var den første bygningen Sam Eyde fikk bygget på Rjukan for å
overbevise utenlandske kapitalkrefter om seriøsiteten ved hans
utbyggingsplaner.
Den fungerer fortsatt som representasjonsbolig for Norsk Hydro, og er i god
teknisk stand.
Hovedbygningen er tegnet av arkitekt Thorvald Astrup og bygget i 1908.
Et tilbygg ("Casino") ble bygget i 1930-årene for å huse
ingeniører og andre som hadde mer langvarige oppdrag på Rjukan.
Tjenerfløyen er bygget i tilknytning til admini, mens bur og loft er
flyttet fra andre steder i Tinn.
Baptistkirken,
Bygningen ble tegnet i 1922 av arkitekt Lorentz H.
Ree, og bygget i flere etapper fram til 1932.
Det er foretatt mindre ombyggingsarbeider i vaktmesterleiligheten og
kjelleren, og enkelte vinduer samt en dør er skiftet ut.
Bygningen er typisk for jugendperioden. Det finnes ingen lignende bygninger
i Telemark.
Orgelet på galleriet er flyttet hit fra en annen kirke i Tinn.
Krokan
turisthytte
Krokan var Norges første turisthytte, og ble
reist av Den norske turistforening ved Thomas Heftye i 1871.
I 1896/97 ble bygningen flyttet fra Krokan til Fosso samtidig som hotellest
ble bygget der.
Senere ble hotellet flyttet med til Mæl.
Turisthytta fungere i dag som bevertningssted, og er i stor grad intakt.
Uthuset inneholder bl.a. en lang rekke utedoer med hver sin inngang.
Typisk turisthytte-byggeskikk med lokal tilpasning.
Det er ingen andre tilsvarende hytter igjen i fylket.
Syretårn Hydro,
Dette er det siste
gjenværende av i alt 36 syretårn som dannet grunnstammen for Hydros
produksjon av salpetersyre ved oppstarten på Rjukan.
Tårnet inngikk i produksjonen til utpå 1980-tallet da det ble avløst av
en ny syrefabrikk.
Tårnet er bygget opp av hugde granittblokker fuget med asbest og
sammenholdt med en justerbar jernrammekonstruksjon.
Tårnet er ikke endret og ligger i sitt opprinnelige miljø, men resten av
syretårnanlegget mangler
Såheim
kraftstasjon
Ble bygget i 1914. Den er tegnet av arkitekt
professor Olaf Nordhagen og representerer noe av det fremste innen datidens
industriarkitektur.
Det er foretatt endel utskiftinger av turbiner og andre tekniske andlegg med
tilhørende bygningsmessige endringer.
Eksteriør og turbinhall er i stor grad opprinnelig. Det finnes ikke
lignende bygninger i Telemark.
ArbeiderboligVestfjordalsgt.
23.
Dette er den mest intakte arbeiderboligen
på Rjukan.
Huset ble tegnet som typehus, type A2 for 2 familier av arkitekt Magnus
Poulsson.
Tegningene er datert 1913 og huset er trolig bygget like etter.
Etter at Hydro solgte sine hus til beboere ble de aller fleste hus ombygget
og endret , slik at det i dag er er svært få igjen med sitt opprinnelige
utseende.
|