Det bor ca 190 asylanter i Tinn fordelt på Mandheimen asylmottak, Gjestehuset og to leiligheter i Tinngt. Det er i dag 17 nasjonaliteter i mottakene, de største gruppene er iranere, kurdere, somaliere og albanere.

Statlig mottak skal være et midlertidig botilbud for personer som søker asyl i Norge. Botilbudet gjelder fra asylsøknaden er presentert og inntil vedkommende er bosatt i en kommune. Hvis vedkommende har fått avslag på sin søknad, gjelder botilbudet til den fastsatte utreisedato.

Det er forskjellige ansvarsområder når det gjelder flyktninger bosatt i statlige mottak og på flyktninger som får innvilget positiv vedtak og blir bosatt i en kommune.

I Tinn Kommune er det opprettet en hel stilling som flyktningsekretær. Hovedoppgaven er å koordinere integreringsarbeidet av flyktninger som har fått positiv vedtak, og som har fått Tinn som bostedskommune.

Det er dette ansvarsområdet som her skal utdypes. Flyktninger som oppholder seg i asylmottak vil bli belyst under eget avsnitt.

Utlendingsdirektoratet (UDI) er delt inn i 6 regionkontor, og har blant annet ansvar for mottaksapparatet, bosetting tilbakevending og likestillingsarbeidet.

Viktige ansvarsområder for UDI:

1. Behandling av søknader om blant annet:

• visum
• oppholdstillatelser
• arbeidstillatelser
• statsborgerskap
• asyl

1. Utlendingskontroll
2. Mottak av asylsøkere
3. Integrering av flyktninger i norske kommuner
4. Arbeid for likestilling mellom innvandrere og nordmenn

UDI er underlagt Kommunal- og regionaldepartementet, mens Justisdepartementet er overordnet faglig myndighet i saker under utlendingslovgivningen og statsborgerskapsloven. UDI har i dag ca 360 ansatte, hvorav 80 arbeider ved regionkontorene.

1. Hvert enkelt regionkontor inngår avtaler med kommuner i egen region om bosetting

av et bestemt antall flyktninger. Etter at kommunen har fattet vedtak om antall flyktninger kommunen skal bosette, drøfter regionkontoret med kommunen hvilke nasjonalitets- /etniske grupper kommunen skal bosette.

2. Mottaket intervjuer flyktningen når oppholdstillatelse er gitt og sender kopi av registrerings- /og intervjuskjema til eget regionkontor. Informasjonen i skjemaet brukes som grunnlag for regionkontorets kontakt med aktuell bosettingskommune.
3. Når regionkontoret har mottatt intervjuskjema fra mottaket tar de kontakt med aktuell kommune med forespørsel om bosetting av personen.
4. Hvis kommunen svarer positivt på UDI’s muntlige henvendelse om bosetting av flyktningen, sender regionkontoret et bosettingsbrev til kommunen. Samtidig meddeles flyktningen i eget brev at vedkommende har fått tildelt en bosettingskommune. Kopi av dette brevet sendes mottaket.
5. Deretter vil kommunen ta kontakt med flyktningen / mottaket for å avtale tidspunktet for når bosetting kan skje.
6. Når personen forlater mottaket tar vedkommende med seg sine personlige eiendeler samt originalen av registrerings- og intervjuskjema.

Mer informasjon finnes på: www.udi.no

Da Tinn Kommune vedtok å ta i mot 20 flyktninger i løpet av 1999, ble det i den forbindelse utarbeidet en "helhetlig plan for flyktningarbeidet i Tinn Kommune". I denne planen er det skissert et prosjekt der flyktninger blir tilbudt språkopplæring og arbeid parallelt. Dette skal være en nødvendig kvalifisering for ordinært arbeidsliv. Sosialstønad blir utbetalt i form av "kvalifiseringsstønad". Flyktningene vil motta offentlig støtte i form av "lønn" for aktiv innsats.

Tinn Kommune har i perioden 1994 – 2000 bosatt 84 flyktninger.

Det ble bosatt 26 flyktninger i 1999 (det største antallet i perioden) og det vil bli bosatt 7 flyktninger i 2000. Det er foreløpig vedtatt å ta i mot 10 flyktninger i 2001.

De fleste flyktningene er i arbeid. Noen har flyttet fra kommunen mens andre har for omfattende helseproblemer til å være ordinære arbeidssøkere.

De flyktningene som ikke er hindret av helsemessige årsaker, skal være kvalifisert for ordinært arbeid eller utdanning innen 2 år.

De flyktninger som er forhindret av helsemessige årsaker skal avklares i forhold til behandling.

De flyktninger som er forhindret av helsemessige årsaker eller alder skal avklares i forhold til aktivitetstilbud på dagtid evt. kveldstid (Dagsenter psykiatri, barnas hus, norskopplæring).

Målgruppen er nyankomne flyktninger som får tildelt Tinn Kommune som bosettingskommune. Familiemedlemmer som kommer til kommunen ved familiegjenforening vil også få et tilbud om kvalifisering til arbeidsmarkedet.

Flyktningsekretæren er organisert i stab i linje til driftssjefen med arbeidssted ved sosialtjenesten.

Kvalifiseringsprogrammet legger opp til et tett tverrfaglig samarbeid mellom sosialtjenesten, aetat, voksenopplæringen, arbeidsmarkedsbedrifter og arbeidsgivere i kommunal og privat sektor.

Flyktningsekretæren koordinerer samarbeidet etter individuell vurdering og samarbeider etter behov med følgende instanser:

Voksenopplæringen

Sosialtjenesten

Oppvekstkontoret

Frivillighetssentralen

Kulturkontoret

Barneverntjenesten

Primærhelsetjenesten

I tillegg arbeides det tett med statlig instanser som:

Utlendingspolitiet

aetat

Asylmottaket

Tinn Kommune er et åpent samfunn der tidligere bosetting har gått svært bra. Det har ikke vært noen konflikter eller diskriminerende holdninger fra lokalsamfunnet.

Når Tinn Kommune sier ja til å ta i mot flyktninger er det en hel kommune med alle avdelinger som har ansvar for dette. Det er derfor viktig med et godt tverrfaglig samarbeid vedrørende integrering av flyktninger.

Kvalifiseringsprogrammet som flyktningsekretæren koordinerer, krever et tett samarbeid med aetat, voksenopplæringen og næringslivets parter. Samarbeidet vil bli nærmere utdypet i beskrivelsen av kvalifiseringsprogrammet som allerede er godt etablert i kommunen.

I 1998 ble det utarbeidet en "helhetlig plan for flyktningarbeidet i Tinn Kommune" som flyktningsekretæren praktiserte for de nyankomne flyktningene i 1999. I den forbindelse ble det laget informasjonsskriv til arbeidsgivere og deltakere i programmet. Det ble utarbeidet en kontrakt samt frammøtelister som underskrives og godkjennes av arbeidsgivere og norsk-opplæringsansvarlig.

I løpet av året 1999 startet 10 stk. i kvalifiseringsprogrammet. 6 stk. har i 3 – 6 måneder mottatt kvalifiseringsstønad (fase 2) for deretter å gå over til kursstønad (fase 3) og lønnstilskudd (fase 4). 1 person startet direkte i en lønnstilskuddsordning, 2 personer fikk en 50/50 ordning med ordinær lønn og kursstønad, 1 person fikk kursstønad fra første dag.

9 personer i kvalifiseringsprogrammet har fått ordinært lønnet arbeid i kortere eller lengre perioder i den bedriften tiltaket ble opprettet.

Samtlige har fulgt norskundervisning i tillegg til arbeidet.

De flyktningene som ikke startet i kvalifiseringsprogrammet var allerede etablert i arbeid de hadde skaffet seg på egenhånd.

I tillegg har to personer startet i en arbeidsmarkedsbedrift og mottatt kursstønad de 6 første månedene og deretter gått over til ordinær tarifflønn i bedriften.

Varigheten i kvalifiseringsprogrammet vil være avhengig fra person til person. Det vurderes som hensiktsmessig at varigheten er på ca. 2 år, med mulighet til forlengelse til tre år der det er behov for det.

De flyktningene som startet i kvalifiseringsprogrammet i 1999 har fått arbeid raskere enn forventet, det vil likevel være behov for ytterligere kvalifisering der tilbudet om norskopplæring bør prioriteres selv om flyktningene er i lønnet arbeid. Noen av flyktningene har kun sesongarbeid og trenger hjelp til å etablere nye arbeidsforhold.

Kvalifiseringsprogrammet som flyktningene skal gjennomgå er fase delt.

Fase 1) Mottaksfasen.

Mottaksfasen skal, etter en individuell vurdering, vare fra en uke opptil max to måneder, alt etter om det er en enslig person eller en hel familie som en skal bosette.

Det er nødvendig å gi informasjon, gjennomføre selve bosettingen, kartlegge helse, utdanning, arbeidserfaring, økonomi (rettigheter og plikter), behovet for andre kommunale tjenester.

Fasen benyttes til utarbeidelse av individuelle handlingsplaner, inngåelse av kontrakt for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet.

Arbeidet i denne fasen utføres av flyktningsekretær i samarbeid med sosialtjenesten. I tillegg er det hensiktsmessig og samarbeide med aetat ved utarbeidelse av individuelle handlingsplaner.

Fase 2) Kvalifisering gjennom norskopplæring og språkpraksisplass.

Målet er at flyktningene skal få en hel arbeidsuke. Arbeidsuken slik den er skissert i kvalifiseringsprogrammet ser slik ut:

Norskopplæring: 15 timer (5 d. a` 3 timer)

Språkpraksisplass 20 timer (5 d. a` 4 timer)

Selvstudium / lekser 2 ½ time

Totalt blir dette en normal arbeidsuke på 37 ½ timer.

I Tinn Kommune har deltakere i kvalifiseringsprogrammet fulgt norskundervisningen 2 kvelder i uken. Det var enklere å få til et norsk undervisningsløp på kveldstid enn på dagtid for deltagerne, da arbeidstiden og dagene varierte fra arbeidsgiver for å få til en hensiktsmessig 20 timers arbeidsuke.

Gjennom språkpraksisplassen vil flyktningene få praktisere norsk i en arbeidssituasjon. Det er derfor viktig at det blir presisert at språktrening er en viktig del av praksisen. Det vil på sikt være en fordel at deltagerene i kvalifiseringsprogrammet er i en bedrift der arbeidets art samsvarer med utdanning / praksis til vedkommende.

Det stilles krav til deltakelse i hele arbeidsuken, dersom dette blir fulgt opp vil flyktningene få utbetalt kvalifiseringsstønad fra sosialtjenesten. Hver flyktning skal inngå en forpliktende kontrakt til deltakelse i programmet. Dersom personen ikke følger opp vil det medføre daglig trekk i kvalifiseringsstønaden.

I denne fasen er det viktig med et tett samarbeid med voksenopplæringen og arbeidsgivere. I tillegg er det hensiktsmessig å samarbeide med aetat med tanke på fremtidige praksisplasser.

Fase 3) Praksisplass.

Flyktningene vil nå være klare for en ordinær praksisplass. Det vil si at de har nådd et visst nivå på norskkunnskapene sine.

Sosialtjenesten i Tinn har allerede et godt samarbeid med aetat og en arbeidsmarkedsbedrift (Rjukan lys) i forhold til langtidsbrukere av sosialhjelp. Flyktninger vil kun bli prøvd utsøkt til arbeidsmarkedsbedriften dersom de av helsemessige årsaker, skade eller annen lyte ikke kan få praksis i andre ordinære bedrifter. Det fokuseres mest på å få flyktninger kanalisert til bedrifter der de utdannings- og erfaringsmessig hører hjemme.

Det er i denne fasen i likhet med fase 2 nødvendig med oppfølging, foruten arbeidsgivere og deltagere er aetat en nødvendig medspiller. I samarbeid med flyktningsekretær lages det en ny kontrakt med arbeidsgiver og deltagere i praksisbedriften som godkjennes av aetat. Flyktninger som følger opp dette vil ha rett til kursstønad fra aetat.

Flyktninger som blir plukket ut til gruppevis oppstart i arbeidsmarkedsbedriften blir gjort i samarbeid med aetat og arbeidsmarkedsbedriften. Dette gjelder flyktninger som trenger lengre tid på avklaring i forhold til valg av yrker og / eller utdanning. Det vil være hensiktsmessig at det både er flyktninger og nordmenn i gruppen da flyktninger vil få mulighet til å utvide sitt nettverk blant nordmenn, samt få trene på norsk språk.

Fase 4) Formidlingsklar (ordinær arbeidssøker).

Denne fasen faller sammen med aetat`s definisjon av formidlingsklare arbeidssøkere. Aetat har mulighet til å gå inn med lønnstilskudd når det er mulighet for ansettelse.

Flyktningene vil nå være på nivå med arbeidsledige nordmenn.

Kvalifiseringsprogrammet legger opp til en tett oppfølging i starten da flyktningene har reduserte muligheter på arbeidsmarkedet. Dette skyldes i hovedsak at flyktningene mangler nødvendige kunnskaper i norsk.

Flyktninger som har en yrkesutdanning fra sitt hjemland vil få mulighet til å få denne utdanningen godkjent i Norge. Målrettet arbeid og oppfølging er viktig.

Kommunene har full barnehagedekning og det er mulig for småbarnsforeldre som er med i kvalifiseringsprogrammet å få barnepass etter vanlig innsøkningsprossedyre.

Det er opprettet vennefamilier for en del flyktninger. Vennefamilier blir etablert på asylmottaket i kommunen.

I tillegg er det etablert en frivillighetssentral i kommunen.

Frivillighetssentralens formål er å drive i samsvar med de retningslinjene departementet forutsetter for drift av frivillighetssentraler.

Sentralen skal gi:

Støtte til det frivillige arbeidet i Tinn Kommune, og være med å planlegge og legge til rette dette arbeidet.

Sentralen formidler kontakt med frivillige organisasjoner og forsøker å få til naturlige møteplasser mellom flyktninger og den lokale befolkning.

Ut fra dette diskutere muligheter for nye ideer og løsninger med de enkelte avdelinger i forhold til aldersgrupper, interesser og muligheter.

Samtlige av flyktningene som er bosatt i Tinn i 1999 og 2000 har fått jobb både i privat og kommunal sektor. De fleste er fortsatt i en fast arbeidssituasjon mens noen få har hatt vikariater som har opphørt. De få som for tiden er uten arbeid er aktivt arbeidssøkende.